Tanker om mental tilnærming og belønning ved å trene karate
Hei til dere alle! Tydeligvis er vi mange som kan betegnes som karate-fans. I alle fall fylles vår dojo ofte til randen selv på en helt normal trenings-økt. Herlig å kjenne at vi blir sterkere, raskere, får til teknikker som først syntes uhyre krevende, nesten umulige.
God fysikk lykkes best i samvær med mental og emosjonell innsikt. Jeg mener karate, i tillegg til det fysiske, er en sterk mentalsport. Derfor stråler en bevisst holdning til hva vi beskjeftiger oss med i dojo direkte inn i hverdagen, inn i de mange livsforløp. Jeg beskjeftiger meg mye med hvordan tanken påvirker handling og har skrevet ned noen tanke-baner jeg mener kanskje – forhåpentligvis – kan være hjelpsomme treningspartnere.
«Den korteste snarveien er å øve tålmodig og eksakt inntil det er blitt en del av ens natur»
— Michael Chekhov
- Karate er en sport som kan «leves» på mange ulike plan, fysisk, mentalt og sosialt. Den henvender seg til hele mennesket. Det er opp til hver og en å aktivt gå inn for å gjøre den til mer enn en utmerket form for fysisk trening.
En vesentlig gevinst kan være selvutvikling. Vi har ritualer, som å bukke og innta ulike stillinger. Disse gir oss en opplevelse av at vi er sammen. Vi samles i respekt for stedet, tradisjonen, instruktøren og hverandre og med et felles ønske om læring. Vår tilnærming kan resultere i at vi styrker respekten også for oss selv.
Å utøve disiplin er av stor verdi. Jo tidligere vi lærer dette, jo mer vil vi kunne stenge ute forstyrrende impulser som distraherer og dermed gjør veien til målet så mye lengre. Dette skriver jeg spesielt med tanke på de mange barn og unge som kommer til klubben, men det gjelder selvsagt på alle aldersnivåer, la oss innrømme det.
I karate er det fysiske aspektet sammenvokst med gammel, østlig filosofi som griper til mentale og kroppslige mestringsteknikker basert på Zen-buddhistisk tankegods. Zen dreier seg om å dyrke frem en sinnstilstand av umiddelbar tilstedeværelse. Man oppnår et slags vater. Tanker og bevegelser flyter naturlig og uhindret.
Mange bøker er skrevet om hvordan benytte seg av Zen-filosofiens prinsipper for å lykkes, ikke minst innen idrett, eksempelvis «The inner game of tennis» (W. Timothy Gallwey) eller “Zen Golf. Mastering the mental game” (Dr. Joseph Parent). Disse har stor overføringsverdi til mange av livets plattformer og er verdt å lese. I dag snakkes mye om «mindfulness», som har blitt en slags vår tids religion.
- Jeg skal her vise til noen enkle tankemønstre som kan være til hjelp både i treningshverdagen og ved gradering.
Vi bukker når vi kommer inn i dojo. Gjør dette til en alltid bevisst handling. Med det forteller du deg selv hver gang at her hører du hjemme. Her er du sikker. Her gjelder ikke at man enten lykkes eller feiler. Her er du den du er, du er blant mennesker som vil deg vel. Tenk: dette er min dojo. La denne bevisstheten synke dypt inn i kroppen.
Lær deg selv opp til å være aksepterende, åpen, nysgjerrig og ikke dømmende!
Med ÅPEN mener jeg å forsøke å se ting som de virkelig er, ikke som du ønsker eller allerede har bestemt de skal være.
Vær NYSGJERRIG med en nybegynners sinn! Forsøk dette selv om du allerede har trent i mange år!
IKKE DØMMENDE: Følg din treners, sensei’s, føringer uten indre motstand. Du trenger ikke like alt. Bare gjør det! Effekten kan komme senere. Av og til blir det verre før det blir bedre.
Mange opplever utfordrende og negative emosjoner i forbindelse med en trening, en gradering eller egentlig hva som helst annet. Ingen kan permanent unngå at ubehagelige ting oppstår. Men vi kan styrke vårt FORHOLD til det opplevde. Dermed minimerer vi negative konsekvenser for prestasjon.
Her kan vi lykkes ved å skape avstand til våre følelser. Det hjelper å tenke at du ER ikke dine tanker og følelser, du er den som observerer dem! Å skifte fra å være den som sitter bundet inne i disse følelsene til å innta posisjon til som den som står utenfor og betrakter dem, gir rom og oversikt. I stedet for å føle seg lammet, genereres vilje og evne til å endre defensiv holdning til offensiv. Spesielt er dette viktig i forbindelse med nervøsitet.
Vi kan lett bli opphengt i problemer. Uventede hindringer dukker opp fysisk eller psykisk. Det er viktig å trene på evnen til å la gå! Prestasjons-coacher opererer gjerne med en øvelse de kaller SOAL.
S – STOPP OPP: En vanskelig følelse eller tanke dukker opp. Stans det du holder på med. Bruk pusten for å forankre deg i her og nå.
O – OBSERVER: Observer hva som skjer i kroppen og tankene dine uten å dømme. Beskriv det for deg selv (f.eks. «jeg kjenner en klump i magen»eller » jeg ikke er god nok»).
A – AKSEPTER: Aksepter følelsen eller tanken som den er. Ikke prøv å skyve den bort, men gi den plass. Fortell deg selv at dette er bare en fornemmelse som har dukket opp.
L – LA GÅ: La tanken eller følelsen slippe løs. Du trenger ikke å handle på den. Fokuser på hva som er viktig for deg nå. Kom deg videre.
- Et grunnprinsipp for å kunne bli en god karateutøver er å mestre spillet mellom SPENNING og AVSPENNING. Nøkkelen er PUST. Her finnes ulike «skoler», f. eks. Feldenkrais- eller Alexanderteknikk, for ikke å glemme Yoga. De er alle basert på Zen-filosofien vi var inne på innledningsvis. Altså: målet er kropp og sinn i perfekt balanse i en tilstand av intens tilstedeværelse. La ikke intellektuell aktivitet forstyrre bevegelsens naturlige forløp. Vær til stede i kroppen din. Vi skal fri oss fra unødige spenninger og unngå overflødig kraftutfoldelse. Disse er nemlig til hinder for en fri og dyp gjennomstrømming av pusten og vil faktisk begrense både mykhet, hurtighet og styrke.
Ved riktig og aktiv bruk av pust vil du bli både dynamisk, eksplosiv og sterk samtidig som det vil koste deg mye mindre i utførelsen.
Først: etabler kontakten til kroppen nedenfor ribbenene, altså mave/underliv og nedre del av ryggen. (Dette forsterker samtidig pressing nedover, mot gulvet, som vi søker for maksimal stabilitet). Unngå å blåse opp brystet og få høye skuldre.
Pust kraftfullt UT ved hver teknikk, om det er blokkering, spark eller slag. Slipp øyeblikkelig opp spenningen som følger og opplev at kroppen selv tar seg av innpusten. Innpust er virkelig ikke noe du behøver å tenke på!
- Noen få ord om STRESS:
Et liv uten stress høres herlig ut, men er dessverre neppe tilgjengelig. Trening reduserer stresset vi ofte tar med oss fra små og store problemer og irritasjoner hjemme eller på jobb. I det minste får vi en etterlengtet pause. Men vi kan også oppleve plagsomt stress i dojo, spesielt i forbindelse med gradering.
Finnes positivt stress? Svaret er ja! Som regel snakkes det om adrenalin. Vi kan bruke stress positivt ved regelmessig (i løpet av alminnelige treningsøkter eller hjemme) aktivt og bevisst å gire opp stressfølelsen. Gjennomføre en kata med maksimalt selvpålagt press f.eks. Etter hvert vil du venne deg til følelsen, du vil kanskje snart merke at du til og med er i stand til å yte bedre enn tidligere. Du øker toleransen for stress og nervøsitet, bygger styrke, robusthet og selvtillit.
Vi kan kalle det positivt eller sunt stress.
Så er det viktig at vi etter testingen returner til normaltilstand.
En avsluttende påminnelse: Gjør din nervøsitet til venn, ikke fiende. Snakk til den: «Hei, nå kjenner jeg du er her – igjen! Så fint. Da vet jeg at jeg er klar – til å gi alt!»
Anne Gjevang
- PS: Et hvert skriv trenger et etterord. Forleden hørte jeg tidligere skiløper Øystein «Pølsa» Pettersen (som for øvrig har blitt en god mental-coach) servere følgende gamle, gode parole på tv: «Du må trene for å bli god. Hvis du trener på en dårlig måte, blir du nettopp det: veldig god på å være dårlig!»
